Juleferien

Okei, på tide med en update!

Soloppgang i Tarangire nasjonalpark

Livet i Tanzania er helt fantastisk! Folk her er så sykt vennlige og gjestfrie! Det er så mye mer glede og latter enn det som blir framstilt i media! Her skjønner jeg at man trenger faktisk ikke ha masse penger for å ha et lykkelig liv!

Familiebesøk
Her i Tanzania er juleferien mye lengre, så dermed fikk jeg opplevd masse forskjellig! Familien kom på besøk i jula, og det var nesten kamp om hvem vi skulle være hos på julaften og 1. juledag.
Denne jula slapp vi alt som heter julestress. Kanskje rundt 20. desember begynte folk å tenke på at det snart var jul.
24. og 25. desember er det vanlig å gå i kirka først og deretter spise et godt måltid med familien. Gaver er ikke spesielt vanlig, her er fokuset mer på familie, samhold og Jesu fødsel. Begge dagene ble både min og Døbles familie (til sammen 10 personer!) invitert hjem til noen venner som disket opp med massevis av god mat (ikke ribbe og pinnekjøtt da). Ris, ugali (maismel og vann), oksekjøtt, svinekjøtt, kylling, bananstuing, salat, hjemmepresset juice, pilau og masse annet godt!
2. juledag dro vi på safari i Tarangire nasjonalpark. Der så vi alle slags dyr fra Løvenes Konge! Høydepunktene var løve, gepard og løvejakt! Plutselig spurtet en løve etter en pumba (som de kalte det), og etter en stund kom den tilbake med byttet i munnen og matet ungene. Tøft!

Utsikt fra lodgen vi bodde på

Ezra
Så reiste familien hjem og jeg dro til Nairobi for å treffe andre Hald-folk og være med på en kristen nyttårsfestival i Nairobi! Det tok helt av! Alle nasjonene måtte lage noe underholdning, så foran 1500 afrikanere framførte vi blant annet Per Spelmann med bevegelser og lærte alle KRIK-dansen! (Se film)

Infield
Rett etter nyttår samles alle Hald-studentene seg i Nairobi i en uke. Lærerne kommer også ned og vi har masse gøy samtidig som vi har litt debriefing på hva vi har opplevd. Veldig gøy å treffe alle folka igjen, og være norsk for en uke 🙂
Der besøkte vi blant annet Mathare-slummen hvor over 500 000 mennesker bor under ekstremt dårlige forhold!

Hald-gjengen samlet på Mt. Oloonongot, 2560 moh
Kilimanjaro
Etter infield dro vi en Hald-gjeng hjem til oss i Arusha og hadde noen gøye dager, spesielt da vi besøkte den utrolige høye fossen midt i regnskogen. Utrolig deilig sted!
Så begynte vi på den fantastiske turen opp Kilimanjaro, 5895 moh! Kilimanjaro er Afrikas høyeste fjell og verdens høyeste enkeltstående fjell! Vi brukte 6 dager med 15 bærere, 3 guider og 1 kokk. Det er virkelig en tur som anbefales! (Se film)

Mt. Meru i solnedgangen, dag 2

Campen

Kilimanjaro, dag 3

Soloppgang på toppen!

Vi greide det!

Altså en fantastisk juleferie med minner for livet!

Film: Kilimanjaro

Kilimanjaro
– 5895 moh
– Afrikas høyeste fjell
– Verdens høyeste enkeltstående fjell
– Ligger ca en time øst for Arusha i Tanzania

Fordi Kilimanjaro faktisk er i Tanzania og veldig nærme Arusha, bestemte vi oss fort for at den turen måtte vi ta. Døble og jeg fikk med oss fire andre Act Nowere fra Uganda: Camilla, Marie, Jørund og Halvor.

Facts:
– Machame-ruten
– 6 dager
– 3 guider, 1 kokk og 15 bærere (Er sykt, men dette er rundt det minste man kan ha!)
– Turen gikk mye opp og ned for å bli vant til høyden (Høydesyke er ikke noe å spøke med, spør undertegnede)
– Toppen: Klokka 07.00, dag 5. (Vi begynte å gå klokka 12 på natta for å få med oss soloppgangen!)

En helt FANTASTISK tur! Helt uforglemmelig! Anbefales virkelig!

Film: Mathare-slummen

I januar møttes alle Afrikas Hald-studenter i Nairobi, Kenya. Der brukte vi en dag på å besøke Mathare-slummen, hvor over 500 000 mennesker bor. Leveforholdene der er langt under det akseptable!
Det var sterkt å se den ekstreme fattigdommen når man sammenligner med hvordan vi lever i Norge.

Film: Jul i Tanzania

I Tanzania slipper man alt julestresset man har i Norge, men det kan og bli for mye av det gode. Derfor bestemte vi oss for å lage litt julestemning med adventskalender, juletre og norsk juledag med tanzanianske venner.

Film: Nyttårsfeiring

Nyttårsfeiring i Afrika blir noe veldig spesielt!
28. des 2012 til 2. jan 2013 samlet 1500 ungdommer seg i Nairobi, Kenya på Ezra Conference. Ezra er Focus (Fellowship of Christian Unions) Kenya sin årlige nyttårsleir, og på denne festivalen var vi ca 20 norske studenter fra Hald. Det ble uten tvil en opplevelsesrik, uvant og veldig bra nyttårsfeiring!

Høydepunkter

Til nå har vi opplevd masse gøy i Tanzania, og vi har hatt flere høydepunkter. Her er noen av de fra de første 2 månedene

Bryllup

For et par uker siden ble Døble og jeg invitert til bryllup til Phyneous, en som har vært høyt oppe i CHRISC Tanzania. Bryllup her er på noen måter likt slik vi har det i Norge, men det er også mange forskjeller. De fleste av de inviterte kommer bare til festen, mens det er færre som kommer til vielsen i kirka. Dette blir jo motsatt av i Norge der alle som vil kan komme i Kirka, mens ikke like mange kommer til festen etterpå. Et vanlig bryllup i Tanzania kan uten problemer ha 300-400 gjester.
Phyneous (brudgommen) ville benytte seg av muligheten til å bruke oss mzungu (hvite) til å gjøre litt ekstra stas på bryllupet. I tillegg til Døble og jeg, bor også en annen norsk gutt, John Olav, i Arusha. Det er også tre jenter fra Norges Idrettshøgskole som også jobber med CHRISC i Arusha. Dette passet godt for at vi kunne åpne bryllupsfesten med en dans sammen med seks tanzanianere. Dermed ble vi tre norske og tre tanzanianske par, som visstnok var veldig ekslusivt.
I bryllup i Tanzania er det veldig vanlig å leie inn et lite band/orkester med trompeter osv. Disse blir med i kirka og kommer plutselig med noen rare melodier som jeg ikke syns passer inn i det hele tatt i en slik setting. Det var virkelig komisk å oppleve!
Men alt i alt var det veldig gøy å være med på et tanzaniansk bryllup!

ActNow’ere med kontaktperson

Dyrene i Afrika
Vi har ikke vært mye plaget av dyr og insekter her i Tanzania, hvertfall ikke i begynnelsen. Det er massevis av gekkoer som klatrer rundt utenfor og inne i huset. Ble litt sjokket i starten, men de hjelper oss faktisk ved å holde myggen borte. Vi klarte oss egentlig veldig greit, helt til for noen dager siden.
Da fant vi plutselig en svær kakerlakk! Den var skikkelig ekkel, men vi fikk tatt den. Etterpå leste vi at kakerlakker ikke viser seg før de er veletablerte (gulp!). Foreløpig har vi bare sett en til av de, men det er mer enn nok!
Men så fant vi noe som skulle toppe dette: En diger, og da mener jeg DIGER, edderkopp som klatret på veggen inne i huset. Vi har bare sett en edderkopp før, og den var helt vanlig størrelse. Døble er ikke verdens største fan av edderkopper, så da ble det opp til meg å fjerne monsteret. Vi hadde nettopp kjøpt en insektspray på grunn av kakerlakkene (Den billigste vi fant, kostet under 20kr). Døble holdt vakt 10 meter unna mens jeg sprayet edderkoppen. Enten tålte den veldig mye eller så var sprayen ufattelig dårlig. Måtte hvertfall spraye veldig lenge, så hele gulvet ble hvitt av skum.

Døbles nye bestevenn

Dagen etter hørte vi med noen lokale som sa at den edderkoppen var svært sjelden, men også veldig giftig…

Fossen

Nyter høst-sola

Som dere kanskje har sett på film, har vi vært en tur til en fantastisk foss! Det var virkelig en opplevelse å komme inn i regnskogen hvor alt er helt sykt grønt! Var som å komme inn i en film (klisje, men ja det var det!). Vi bestemte oss for å ta en tur til, men da endte vi opp ved en annen foss. Det var sykt deilig å kunne bade igjen!

Den andre fossen. Helt ok

Sagavollbesøk

Torsdag 22. november var en gledens dag her i Arusha. I fjor gikk Døble og jeg på Sagavoll folkehøgskole (anbefales!), og denne dagen kom faktisk tre av lærerne til Arusha! Turid, Martha og Kjersti rektor. Det var veldig hyggelig å fortelle de om arbeidet vårt her samtidig som de ga oss oppdateringer om årets kull på Sagavoll. Det var gøy å mimre tilbake til Sagavoll, spesielt siden vi ikke fikk med oss fjorårstreffet skolen arrangerte. Men i tillegg til det kjempekoselige besøket, hadde de med seg gaver fra Norge: Smørbukk, twist, sjokolade, 3 leverpostei og 1 majones. Det var virkelig en glede å smake majones igjen!

Sagavoll-besøk: Turid, Martha og Kjersti

Tur til Nairobi
Helga etter Sagavollbesøket dro vi til Nairobi i Kenya for å besøke de Hald-studentene som bodde der. Der er de seks jenter som jobber for Laget der de blant annet er lærere og hjelper til i Mathare-slummen. Vi fikk dessverre ikke anledning til å se slummen, men det virket som det hadde gjort en skikkelig innvirkning på jentene som jobbet der.

Hald-folk samlet til taco i Nairboi

I Mathare-slummen bor det ca 500 000 mennesker. Der bor en hel familie, gjerne med besteforeldre, i hus på størrelse med et halvt rom. Dette er “blikkblokshus”. Det finnes heller ikke toaletter, det er kun hull som leder alt rett ut i “gata”. Mange må la barna ligge alene hjemme fordi de er nødt til å gå ut å tjene penger. Dette er barn mellom 0 og 5 år.
“Noen må gjøre noe med dette”, tenker du kanskje.

Be the change you want to see!

Mathare-slummen: Hundretusener av mennesker bor i disse blikkboks-husene

Film: Glimt fra CHRISC-Treningene

Her er noen småklipp fra de CHRISC-treningene vi har hatt til nå. Det går mye i volleyball, fotball og fungames. Fungames er det samme som en vanlig KRIK-trening eller gymtime med masse forskjellige leker.
Men i tillegg til å ha det gøy med leker og sport, ønsker CHRISC også å lære ungdommer om viktige temaer, som f eks HIV/AIDS.

Film: No Shave November

I Afrika må man ofte finne på kreative løsninger og bruke det utstyret man har. Her finner du ut hvordan du kan bli julenisse i Afrika 🙂

Film: Førstehjelpskurs i Mwanza

Den 9. og 10. November dro Døble og jeg for å holde førstehjelpskurs for CHRISC-volontører i Mwanza. Mwanza er en relativt stor by i Tanzania som ligger rett ved Victoriasjøen, ca 12 timer vest for Arusha i humpete buss.
Førstehjelpskurset gikk relativt bra til tross for litt rustne førstehjelpskunnskaper hos begge 🙂

Hva gjør vi for CHRISC?

Heisann! Lenge siden nå!

Tenkte jeg skulle oppdatere litt om hva jeg faktisk jobber med i Arusha, Tanzania.

Volleyball
Nå har jeg kommet godt i gang med CHRISC-arbeidet her i Tanzania. Jeg trener blant annet jenter 10-14 år i volleyball hver mandag og onsdag. Det hadde vært gøyere å trene gutter, men det er veldig få jenter som er engasjert i CHRISC siden mesteparten av aktivitetene foregår på fotballbanen der det er flest gutter. Derfor syntes jeg det var et poeng å prøve og inkludere jentene litt mer i CHRISC-miljøet. Jeg tror det er lettere å engasjere jenter i volleyball. Det virket hvertfall slik da jeg skulle danne laget. Jeg gikk sammen med en av CHRISC-volontørene for å finne spillere til volleyballaget. Derfor gikk vi til Suye Primary School (barneskole) for å informere om at det skulle bli dannet et nytt volleyballag. Vi gikk innom de fleste klassene og informerte. Jeg skjønte ikke hvorfor vi sa det til så mange, siden jeg så for meg et lag på kanskje 10-12 stykker.
I friminuttet møtte nesten 100 jenter opp med volleyballbanen, og jeg ble ganske sjokket over engasjementet. Jeg skulle veldig gjerne inkludert alle, som i ekte KRIK-ånd, men det går bare ikke. Man må begrense laget hvis det skal bli noe å lære for spillerne. Derfor foreslo jeg og velge ut f eks hver fjerde eller femte til laget, men nei det var ikke aktuelt. Vi måtte ha uttak, og det nyttet ikke å protestere.

Vi delte første jentene i to svære ringer fordi vi hadde to volleyballer. Så kastet jeg ballen til en og en for å se på mottakene. Men det var sykt vanskelig å velge ut både fordi det ikke var noen som utmerket seg spesielt og fordi alle så helt like ut med kortklipt hår og skoleuniform.
Til slutt sa jeg til CHRISC-volontøren at han bare måtte velge for meg. Så til slutt ble laget på rundt 25 stykker (det kom flere etterhvert og noen kommer aldri, så har ikke helt oversikten).
Nå er jeg kommet godt i gang med treningene, og jeg har funnet ut at det kan ta litt tid før vi får ordentlig spill. De fleste har aldri prøvd volleyball før, så det er utfordrende å lære. Kanskje den største forskjellen fra Norge er mangelen på utstyr. I Norge er man nesten garantert en volleyball hver, hvertfall en til to personer. Her har vi en ball til 25 stykker, så det blir ikke mange ball-touch på hver på en trening. Noen ganger er det flere volleyball-lag som har trening samtidig. Da må rundt 75 personer dele på 2 volleyballer og 1 volleyballnett. Det er utrolig mye vi tar for gitt i Norge.
Men til tross for mangelen på utstyr, har de det kjempegøy. Jeg improviserer med forskjellige leker innimellom for å holde alle i aktivitet. Det går veldig bra til tross for språket, som også er en utfordringer. Men mine få swahili-gloser sammen med masse bevegelser klarer visst å forklare en god del. Dessuten har jeg som mål og alltid ha noe kristent innhold på hver trening. Da er det oftest lettest med bønn, der det ikke er noe problem for mange av barna å be høyt.

Fungames
I tillegg til volleyball leder jeg også en fungames-trening en gang i uka. Der var de litt lettere å starte siden jeg kunne overta gruppen til Lasse Neslein, som var Act Now’er i Tanzania i fjor. Lasse var mannen som introduserte fungames i Arusha.
Men hva er fungames? Det ligner veldig på en vanlig KRIK-trening eller gymtime med masse av de god gamle lekene: Stiv heks, slå på ringen, fisken i det røde hav, tikken, hi-ha-ho, kanonball, slåball, bil og garasje osv. Leker som dette er, som jeg har nevnt før, veldig ukjente i Tanzania hvor fokuset på konkurranse og seier er stort.
Men denne gjengen er godt opplært og kjenner mange av lekene, så det er gøy å leke med de. Gruppen blir egentlig ledet av en gutt og ei jente på rundt 12 år, som har holdt treningene gående helt siden Lasse dro på våren. De har treninger 3 ganger i uka, og jeg blir med dem på en av dem. Der kan jeg oppmuntre dem og komme med nye ideer til leker osv.
Også her prøver jeg å ha et eller annet kristen innslag på hver trening. Fungames er virkelig topp!

Kanonball på fungames-trening

Mediateamet
Men det er ikke bare ute i felten vi jobber. Det blir også litt kontorarbeid og lignende, og vi er begge  med i CHRISC Tanzanias mediateam. Mediateamet jobber med å dekke ulike arrangementer og aktiviteter i regi av CHRISC. Vi skriver artikler, tar bilder og lager filmer som legges ut på nettsiden. Dette gjør vi både for å promotere CHRISC i Tanzania og KRIK i Norge. I tillegg oppdaterer vi også KRIK i Norge med informasjon.
Dessuten er de fleste her ikke så veldig gode på data, så selv om vi bare har vanlig datakunnskaper, kan vi lære de masse om mail, blogg, facebook, bilderedigering osv.
Nå for tida jobber vi med å oppdatere nettsiden til CHRISC Tanzania.

Førstehjelpskurs
Her i Tanzania virker det som om alle tror at alle mzungu (hvite) er eksperter i førstehjelp. Det fikk vi oppleve allerede første dagen vi var her. Da så vi på en 3. divisjonskamp i fotball og ble spurt om å være førstehjelpsmannskap. Vi turte ikke si nei, så da ble det til at vi løp ut banen med førstehjelpsveske over skulderen da vi så at noen lå nede. Men dette var bare en smakebit av hva vi skulle ha av førstehjelp her i Tanzania.

For ikke så veldig lenge siden hadde vi et førstehjelpskurs for CHRISC-volontører i Mwanza, en by ca 12 timer i buss vest for Arusha. Vi ble fortalt at dette skulle være en førstehjelpsworkshop på 2 x 8 timer, 8 timer hver dag i 2 dager! Jeg er jo ikke helt blank i førstehjelp fordi jeg har gått i speideren og har vært på et førstehjelpskurs inni mellom. Men alt det jeg hadde lært var kun basics, så dette ble utfordrende. Vi måtte sette oss godt inn i nye typer skader og behandlinger osv. Blant annet lærte vi de om hjerte- og lungeredning og RICE-prinsippet for behandling av mange indre, men ikke så alvorlige skader. RICE står for Rest, Ice, Compression og Elevation. Dette er nyttig kunnskap å kunne hvis man får en forstuing.

Heldigvis ble det ikke 8 timer førstehjelp hver dag fordi det inkluderte lunsj, leker, pauser og tidlig avslutning. Men vi lærte en hel masse av å ha dette første kurset. Senere skal vi dra til andre byer rundt om i Tanzania for å holde førstehjelpskurs for andre CHRISC-folk. Til sammen skal vi ha kurs i Mwanza, Moshi, Arusha, Tanga og Haydom, så vi blir godt kjent rundt om i Tanzania 🙂

Hjerte- og lungeredning

Mwanza: Etter førstehjelpskurset fikk vi tid til en liten tur opp på en høyde

Friminutt på Suye Primary School hvor jeg har både volleyball- og fungamestreninger

Kommende Tanzanianer

Lek og morra på Suye Primary School

Suye Primary School

Livsglede!